Det er drømmenes teater du entrer når du spiller en av Europas beste baner. Det kan Golfposten garantere. For vi har vært der. Vi har testet dem. Vurdert dem. Rangert dem. Som ellers gjelder det at vår vurdering er subjektiv. Den kan påklages og overprøves av hver enkelt. Men vi håper at listen vi her presenterer, fører en strøm av GP-lesere på opplevelsesrike pilgrimsferder til det som etter vår oppfatning er denne verdensdels aller beste baner. Banene vi omtaler, er ikke bare gode. De er også tidvis solid priset. Men ekte golf-glede kan ikke måles i penger. Livet er uansett for kort til å spille dårlige golfbaner!
Et flertall av de banene vi har tatt med på vår liste, befinner seg i Storbritannia eller Irland. Det var der golfen startet. Mange av disse banene er linksbaner. Vår respekt for sportens historiske røtter forklarer det. Andre av Europas topp 25 er parkbaner, mens ytterligere noen har en slags blandingskarakter. Vi har to svenske baner med på vår liste, en portugisisk og ikke mindre enn tre spanske baner.

Nr 1:
Old Course
St. Andrews, Skottland.
Dette er golfens Alma Mater, eller «nærende mor», som vi kan uttrykke det på norsk. Det er hovedbanen i byen som har fått tilnavnet The Home of Golf vi snakker om. Ikke den vanskeligste av de berømte linksbanene i verden, men den suverent mest kjente. Dette er stedet de profesjonelle drømmer om å få løfte The Claret Jug. Tiger vant i 2000, og i 2005. I 2010 er The Open tilbake i St. Andrews. I mellomtiden kan vi alle prøve å komme oss ut på denne klassiske banen. Dersom du ikke kjenner et medlem av The Royal and Ancient Golf Club, er det to muligheter: Enten å skrive seg på starterens trekning for neste dag, eller kjøpe en pakke med garantert Old Course-start fra en turoperatør.
Greenfee: 130 pund for en runde i høysesongen, lavere priser resten av året.
www.st.andrews.org.uk/

Nr 2:
Carnoustie
Carnoustie, Skottland.
Det var på denne banen at Padraig Harrington triumferte og Sergio Garcia fortvilet under The Open i fjor. The Championship, som banen heter, er en av tre baner i Carnoustie. Som Old Course, starter og ender den i byen. Ulikt Old Course finnes det vegetasjon i form av trær underveis. Men dette er klassisk links og nesten umulig å overvinne for vanlige dødelige når vinden står på. Roughen er ofte høyere og hinderne generelt mer fryktinngytende i Carnoustie enn på andre linksbaner. Du bor dyrt og fint på hotellet ved banen, du bor hjemmekoselig og billig på en hvilken som helst B&B i Carnoustie by. I St. Andrews heter bekken på banen Swilken Burn. I Carnoustie heter den Barry Burn. Jean van de Velde kan alt om den vannveien.
Greenfee: I Carnoustie kan du spille samtlige tre baner i løpet av tre dager for 145 pund. Det er i praksis et strålende tilbud.
www.carnoustiegolflinks.org.uk/

Nr 3:
Loch Lomond Golf Club
Luss, Skottland.
The bonnie, bonnie banks of Loch Lomond er blitt enda vakrere. Loch Lomond Golf Club er en åpenbaring av en golfbane. Klubben er privat og eksklusiv. Banen burde vært allemannseie. Så god er den. Alt oser harmoni, ro og klasse. Utfordrende? Ja, men overkommelig fra gul tee, hvis ikke du lar deg overvelde av vakre utsyn underveis, vel og merke. Det skotske åpne mesterskapet spilles her hvert år, rett før The Open. For de av oss som er Skottland-frelste, betyr det at den årlige turen til Storbritannia i løpet av Open Week, er blitt forlenget med en uke. 20 minutter fra Glasgow og en knapp time fra Edinburgh finner du banen, som ligger i naturreservatet av samme navn.
Greenfee: Kun spill dersom medlem inviterer.
www.lochlomond.com

Nr 4:
Valderrama
Sotogrande, Spania.
Åstedet for Seve Ballesteros’ kanskje aller største seier, Ryder Cup 1997. Arkitekt: Robert Trent Jones Sr. Eier av banen: Jaime Ortiz-Patino. Boliviansk milliardær og golf-fanatiker. Banen har alt. Den er så manikyrert at det er knapt så man våger å slå til ballen, når den ligger på fairway. Lynkjappe greener, djevelske onduleringer, oliventrær som ikke bare er gamle og vakre. De er også til stadighet et hinder for den ballbane du helst kunne tenkt deg. Signaturhullet er det 17. Det var der Tiger Woods’ ball spant tilbake til vannet hver dag da man for noen år siden spilte World Cup på Valderrama. Bare rolig, du har ikke så mye spinn på ballen at det er en aktuell problemstilling.
Greenfee: 275 euro for å spille banen på ukedagene, 300 i helgene. Begrenset antall starttider tilgjengelig.
www.valderrama.com

Nr 5:
Royal County Down Golf Club
Newcastle, Nord-Irland.
Dersom du slår opp på banens hjemmeside, er følgende ord fra Tom Watson det første du får å lese: «Royal County Down er en ren linksbane, i ordets egentlige betydning. Mitt råd til enhver som vil spille denne banen, er å være rett fra utslagene. Forlat fairway på egen risiko!» Det var en annen Tom, nemlig Old Tom Morris, som i 1889 fikk 4 pund for å reise over og inspisere terrenget og anbefale hvordan banen burde formes. Resultatet er blitt en bane som opp igjennom historien har tiltrukket seg de aller beste. Irskesjøen er aldri langt unna, det er heller ikke vindene fra fjellet Mourne. Du må være glad, ikke bare i golf, men også i vær og vind for virkelig å sette pris på Royal County Down.
Greenfee: Greenfee på hovedbanen mellom 65 og 155 pund, avhengig av tid på året.
www.royalcountydown.org

Nr 6:
El Saler
Valencia, Spania.
Denne offentlige golfbanen 20 minutter unna sentrum i Spanias største by, er et eventyr å spille. Ni hull links, ni hull palmer og pinjer. Javier Arana sto for designen. Banen ble bygget på 60-tallet og er følgelig blant Spanias eldste. Du bor godt på paradoren som ligger på banen, du bor enda bedre på Sidi Saler, som ligger fem minutter unna. Banen er en del av nasjonalparken Albufera og det finnes miljøvernere som vil at man skal la banen gro igjen. Det må ikke skje! For El Saler er en av Europas virkelig store golfopplevelser. Alle store spillere på European Tour melder seg på hver gang det spanske åpne mesterskapet går på denne banen. Et tips: Både Norwegian og SAS flyr i sommersesongen direkte fra Oslo og Rygge til Valencia.
Greenfee: ellom 80 og 100 euro, rabatt dersom man bor på paradoren, som banen omkranser.
www.paradores-spain.com

Nr 7:
Halmstad GK, Norra Banan
Halmstad, Sverige.
Til denne perlen trenger man ikke booke flybillett. Fra Oslo tar turen fem timer med bil. Banen er en klassiker. Vi skandinaver har lenge visst det. Nå har også golfentusiaster fra resten av verden oppdaget det. Fjorårets Solheim Cup gikk på Norra Banan. Amerikanerne var helt i hundre over så vel banen som golfsakkyndigheten til publikum. I sol og regn og vind var det titusener som fulgte Tutta & Co. Lang bane, tøff bane, tricky, men rettferdig. Halmstad GK er en klubb med tradisjoner. Også for det å ta vel imot besøkende. Det morsomste ved en Halmstad-tur er å spille 18 hull før lunsj på Södra Banan, og så ta Norra som dessert. Eller omvendt. Uansett, dette er golf i verdensklasse!
Greenfee: 600 svenske kroner for å spille Norra Banan, 500 for Södra, 900 kroner for en hel dag, med spill på begge banene.
www.hgk.se

Nr 8:
Royal Portrush Golf Club
Portrush, Nord-Irland.
Denne banen, i grevskapet Antrim, er som skåret ut av Atlanterhavet. Her finnes nesten ikke bunkere. Men banen trenger dem knapt. For naturens hindere er så mange, at de fleste sliter usedvanlig hardt for å spille til sitt hcp. Særlig, selvsagt, når vinden uler. Det gjør den ganske ofte på disse kanter. Harry Colt designet banen, som ble åpnet i 1888. Fire år senere ble den «kongelig». Banen ligger en times kjøring fra flyplassen i Belfast og omtrent like langt unna fergestedet Larne, dersom man kjører til Stranraer i Skottland og tar turen over Irskesjøen. Kyststripen her er en attraksjon i seg selv, men i golfsammenheng mer som en distraksjon å betrakte. Arrangerte The Open i 1951. Har neppe faciliteter til å kunne møte dagens krav som arrangør.      
Greenfee: Ingen gjestespillere mandager, begrensninger også på andre av ukens dager, sjekk netter for detaljer.
www.royalportrushgolfclub.com       

Nr 9:
Muirfield Golf Club
Gullane, Skottland.
En favorittbane for Nick Faldo og Lee Trevino og drøssevis med andre, store golfere. Langt mer privat og lukket enn Old Course i St. Andrews. Hjemmebanen til The Honorary Company of Edinburgh Golfers, verdens angivelig eldste golfklubb. Her må det en skriftlig søknad til om du skal få starttid. Dersom du er blant dem som ikke planlegger dine golfrunder ett år frem i tid, kan nabobanen Gullane nr. 1 anbefales. Den er (nesten) like god som Muirfield og det er som regel ingen problemer forbundet med det å få en starttid. Muirfields siste store seierherre var Ernie Els, som i 2002 på mesterlig vis vant et omspill mot Thomas Levet, Stuart Appleby og Robert Allenby.  
Greenfee: Gjestespill kun tirsdager og torsdager. 200 pund for to runder er absolutt verd det!
www.muirfield.org.uk/

Nr 10:
Turnberry, Ailsa Course
Turnberry, Skottland.
Vi tar turen til vestkysten av Skottland for å finne banen som kompletterer Golfpostens Topp 10-liste over europeiske baner. Turnberry er rett og slett majestetisk vakker, der den ligger med klippen Ailsa i horisonten. (Det er der man utvinner steinen som blant andre damene og herrene fra Snarøen Curling Klubb bruker). Jesper Parnevik ble nummer to forrige gang The Open ble arrangert på Turnberry. Vår svenske venn ledet lenge, men Nick Price vant. En golfweekend på absolutt høyeste nivå inkluderer overnatting på hotellet og spill på begge Turnberrys vidunderlige baner. The Open går her igjen i 2009. Bare en halvtime fra Prestwick, som Ryanair flyr til fra Sandefjord Torp.
Greenfee: Priser fra 65 til 110 pund, avhengig av tid på året og om man bor på hotellet eller ikke.
www.turnberry.org.uk/

(Les resten av artikkelen i bladet)