Svenske Alexander Norén putter på vakre Crans-sur-Sierre. I bakgrunnen rager fjellene over 3000 m.o.h.

Bergtatt i alpene
Om vinteren er Crans-Montana et skiparadis, men få steder er golf vakrere enn nettopp her i de sveitsiske alpene.
Crans-Montana har lenge vært et kjært navn i NRKs sportssendinger. Her hørte vi legendariske Knut Th. Gleditsch kommentere Stenmark og Håker, Girardelli og Zurbriggen. I likhet med Kitzbühel og Schladming, Wengen og Val Gardena er Crans-Montana uløselig knyttet til verdenscupen i alpint – det hvite sirkuset.
Men her ligger også en av Europas lekreste golfbaner.

Location, location, location, sier eiendomsmeglerne. Det er mange i Crans-Montana, og de har tydelivis gode tider. Meglerhusene ligger der på rekke og rad langs hovedgaten, side om side med gullsmeder, banker og et eksklusivt utvalg butikker. Alt fiffen trenger for en helg på hytta.
Crans-Montana er for vinteren det St. Tropez er for sommeren. Dette er stedet hvor du stolt kan parkere din Audi Q7, og likevel returnere ganske nedstemt fordi Q7 viste seg å være rene folkevogna på disse kanter.
Crans-Montana er egentlig to mindre tettsteder, ikke større enn at du kan gå overalt, men stor nok til å ha minst to eksemplarer av James Bond-bilen Aston Martin Vanquish skliende rundt i strøket.

Selveste Roger Moore er blant stjernene som eier et <i>chalet</i> på dette platået. Han kom hit under innspillingen av «For your eyes only» i 1980, og ble like bergtatt som alle andre førstegangsbesøkende.
Selv landet vi i Genéve. Togturen fra flyplassen (190 km) er ikke spesielt underholdende i starten, men spenningen stiger som i en spillefilm idet man ruller gjennom byer som Lausanne og Montreux. Etter en drøy time dukker de opp. I enden av Genèvesjøen reiser fjellene seg som taggete vegger på alle kanter. Fra togstoppet i Sierre starter klatringen, i taxi, opp til Crans-Montana midtveis oppe i fjellsiden. Her, på 1500 meters høyde, klamrer golfbanen Crans-sur-Sierre seg fast til de sveitsiske alpene. Hovedbanen, designet av Seve Ballesteros, bærer også den spanske golflegendens navn. Én gang i året er klubben vertskap for Omega Masters, den største golfturneringen i Europa etter The Open. Og det er nettopp derfor vi er her.

Vi er invitert hit av den svenske klesleverandøren Peak Performance, en av hovedsponsorene for årets turnering. Den første kvelden får vi selskap av to av deres såkalte Peak-venner; tourspillerne Peter Hedblom og Alexander Norén.
– Det er utrolig vakkert her. Ingen andre baner på Europatouren kan måle seg med dette, , sier Norén der han sitter i en dyp skinnsofa på et av byens hoteller. Den første spilledagen har ikke gått helt som forventet, men det er vanskelig å gå helt i kjelleren i Crans-Montana.
Utenfor vinduene troner de omkringliggende toppene, snødekte fjellmassiver på over 3000 meters høyde. Kontrasten til de grønne fairwayene er slående.
– Hvor god er banen?
– Jeg spiller normalt ikke så bra her, sier Alex. – Men banen er av høy klasse. Tidligere var den ansett for å være ganske enkel. De siste årene har de bygget om greenene slik at det er blitt mye vanskeligere.

I tillegg til de 18 mesterskapshullene disponerer Crans-sur-Sierre nihullsbanen «Jack Nicklaus». Lillebanen er absolutt av den hyggelige sorten for en ettermiddagsrunde, men utsikten – og den virkelige skjønnheten – tilhører Masters-banen «Seve Ballesteros».
Anerkjente golfmagasiner som Golf Monthly og Golf World har begge hatt det syvende hullet, et kort par fire, på listen over verdens 40 vakreste golfhull. Det er lett å forstå hvorfor. Bare sikten avgjør hvor langt du kan se. På enkelte dager har du skyene under deg. Det er i slike øyeblikk at birdies og bogeys blir mindre viktig – så lenge du ikke er profesjonell og spiller for levebrødet ditt.

En oppløftende konsekvens av å spille golf 1500 meter over havet, er at ballene flyr lengre enn normalt.
– Cirka 10 prosent, anslår Alex.
Flere av deltakerne i Omega Masters synes å glemme dette. Gang på gang er innspillene for lange. Selv på søndagen, etter fire dagers spill, da det hele skal avgjøres, slår lederen Rory McIlroy det aller siste innspillet ti meter forbi pinnen, ut i semiroughen. Vantro ser han bort på sin caddie, caddien ser i bakken. Den unge nord-iren skal vise seg å tape turneringsseieren på dette feilgrepet. Dette, og en tullete tre-putt som McIlroy aldri vil gjenta.
Vår svenske venn, Alex Norén, spiller ikke opp mot sitt beste i årets Omega Masters. Mer hyggelig er det at vår egen Jan-Are Larsen ender på 33. plass og får med seg en pen sjekk fra alpelandet.

La det være sagt: Crans-Montana er på mange måter et snobbete sted. Prisene er høye og bilene lave. Det er nok likevel på vinteren at dette merkes best. Sommeren er lavsesong, hvilket er ideelt for oss golfere. Da er trengselen på restaurantene mindre, og tilgjengeligheten på hotellene større. Som et overnattingsalternativ er også privatleie av de mange tomme leilighetene verdt forsøket.
Når dette leses, bare én måned etter årets Omega Masters, er Crans-Montana i ferd med å ta på deg den hvite vinterfrakken. Skitrekket er snart i gang, golfbanen er i ferd med å stenge. Men like sikkert som snøen, kommer våren tilbake. Og like sikkert vil Crans-sur-Sierre også i mai neste år ligge grønn og fin som i et eventyrland. Banen er åpen for alle. Greenfee varierer mellom 80-110 sveitserfranc, avhengig av tidspunktet på året. På norsk tilsvarer det 410-560 kroner. Det er svært rimelig for en opplevelse vi ikke ville vært foruten.



Av: Tom Erik Andersen
Publisert: 07/10-08