Golfklubben som så lyset
«Golf for alle», vedtok forbundet. Så ble det stille. Men en nystartet klubb på et jorde i Sylling virkeliggjorde visjonen. Nå har de snart 5000 medlemmer.
Det er tidlig oktober når vi ankommer Holtsmark utenfor Drammen. Den skarpe høstsola skjærer igjennom teppet av morgendugg og fuglekvitter, og kaster lange skygger over omgivelsene. Trærne blinker advarende i rødt og gult. Det et bilde av Golf-Norge.
– Golf-Norge er i krise. Jeg gjentar, i krise, sier Holtsmark-direktør Lars Hjorth der han står inne i servicepunktet.
– For femte året på rad rapporterer forbundet at det er 122.000 golfspillere i Norge. I samme periode har vi i Holtsmark økt medlemstallet med nær 100% hvert eneste år. Og likevel blir vi uglesett for måten vi driver på. Ser jeg noen fra forbundet her? Aldri. Er det noen som spør om hva vi driver med? Nesten ingen.

Holtsmark har en kort, men broket forhistorie. Da banen ble formet, i den optimistiske golfboomen sent på nittitallet, pekte aller piler til himmels. Holtsmark skulle bli det ypperste, landets flotteste. Markedsføringen startet lenge før gresset var sådd. Klubblogoen alene fortalte hva dette dreide seg om. Stolthet. Tradisjon. Arv. Og alt annet enn folkelighet. Men alt skulle forandres.
Under byggingen gikk Holtsmark-investorene tom for penger. Tidene endret seg. Banearkitekten Robert Trent Jones fullførte sitt prosjekt, men i ruinene av en skakkjørt plan kom Lars Hjorth fra Haga.
– Vi hadde en grundig gjennomgang, og bestemte oss for å snu helt om, forklarer han.
 – Vi bestemte oss for å virkeliggjøre visjonen om «Golf for alle». Vi forsto at vi måtte gjøre det fullt og helt. Senke terskelen for å komme inn. Kvitte oss med siste rest av snobberiet. Tilgjengeliggjøre denne aktiviteten for langt flere mennesker. Lage Norges råeste golfkonsept på Norges råeste bane.

Resultatet var en helt ny tanke. Tradisjonelt er golfbaner finansiert rundt den samme modellen. Én klubb. Ca 1000 medlemmer. Et femsifret beløp per hode for å dekke investeringen. Et firesifret beløp i årsavgift for å dekke driftskostnadene. Ganske høye tall, var det også. Må det være sånn? tenkte Lars Hjorth og investor Per Ottar Skaaret.
Konklusjonen, etter å sett inn i fremtiden, var det motsatte. Det må helst ikke være sånn. I tidsklemma vil de færreste være interesserte i å betale så mye for å spille så få ganger i året. Må vi kurses og prøves for å stå i skibakken? Nei. Må vi punge ut mange tusen for å bli medlem av den lokale alpinklubben? Nei. Er det fortsatt mange som vil gjøre det for å bli medlem av en golfklubb? Antakelig ikke.
– Derfor laget vi et nytt konsept, sier Lars.
Topp bane. Topp service. Enkelt klubbhus. Lav innmelding. Litt betaling hver gang du spiller.

Folk lo. Andre satt med bekymrede rynker for den valgte forretningsmodellen i Sylling.
– GAF (Norsk Golfadministrasjonsforening), min egen forening, kalte inn til møte. De var bekymret. Dette ville ramme de andre klubbene. Vi dumpet prisene. Vi kom til å gå konk. Det ville skade golfens anseelse. Det ville bli starten på hele nedturen.
Lars Hjorth rister på hodet. Det er bare noen få år siden. Ved siste opptelling har Holtsmark nå 4300 medlemmer. Desidert mest i Norge, nesten dobbelt så mange som nummer to på lista. Holtsmark Golf er snart det største idrettslaget i Norge, uansett idrett.

– Kanskje burde vi ikke vært tilknyttet idrettsforbundet. Kanskje burde vi heller vært i et mosjonistforbund, sier Lars, og røper noe av hemmeligheten.
Det er mange år siden nå, at forbundet satte seg en visjon om «golf for alle». Men en leder som Lars Hjorth mener at de i forsvinnende liten grad har vist vilje og evne til å ta konsekvensene.
– 99% av oss utøver golf som en sosial aktivitet, bare 1% satser på dette som idrett. Likevel vies nesten alle midler og all oppmerksomhet på denne ene prosenten. Det er team ditt og team datt. Like mange trenere som spillere. Når skal også forbundet forstå at den egentlige golfen, aktiviteten, foregår her ute – på klubbnivået. Her sliter nesten alle økonomisk. Her bryr ingen seg om spillerne på det norske landslaget. Vi vet ikke en gang hvem de er.

I Holtsmark eksisterer ingen bookingregler. Her kan alle booke starttid når de vil. Medlemmer og gjestespillere. Tirsdag i mai neste år? Klokka ti? Det er i orden!
– Det er også en måte å åpne opp klubben på.Ingen fordeler. Ingen begrensninger. Det er likt for alle, presiserer Lars.
De kritiske spørsmålene er mange. Hvordan er det plass til nærmere 5000 medlemmer i én og samme klubb? Er ikke de fleste av dem troløse medlemmer som forsvinner etter ett år? Og hvor er klubbhuset som er så nødvendig for å dyrke miljøet?
– Det første er ikke noe problem, kontrer Holtsmark-direktøren.
– Hos oss går det bemerkelsverdig fint om noen ringer og vi må svare at det er fullt. Da finner de en annen tid, eller er tidligere ute neste gang.
– Og troløsheten?
– Det er heller ikke tema. Naturligvis har vi en del medlemmer i avgang hvert år, men det er jo det hele konseptet går ut på! Folk skal kunne melde seg ut og inn. Folk flytter, folk forsvinner, folk får annet å gjøre. Det er nettopp fleksibiliteten som er hele poenget med å bli medlem i Holtsmark. Så lenge vi leverer en topp bane, lav pris, hyggelig service og en kaffe og en bagett, vil vi få stadig flere medlemmer uansett.
– Og klubbhuset?

Lars Hjorth puster ut. Foreløpig består «klubbhuset» av de sammensatte brakkene som har stått der siden banen lå klar. De opprinnelige planene om restaurant og pianobar, høye glass og skjørtekanter, vil aldri bli realisert.
– Det hender vi får spørsmål om klubbhus, men jeg skal like å møte det medlemmet som blir stående og argumentere for bygging av et klubbhus til 15 millioner. Til syvende og sist er det klubbenes medlemmer som betaler denne kostnaden, og jeg tror ikke de er interessert. Det slår meg hver gang jeg kjører forbi Haga, sier Lars.
– Haga har landets flotteste klubbhus, og en førsteklasses restaurant med stjerne i Michelin-guiden – men fortsatt står spillerne og skifter bak Mercedesen og Porschen sin. De står like gjerne i underbuksa på parkeringsplassen. Og derfor vil vi aldri bygge et klubbhus i tradisjonell forstand, ikke som klubbhus alene. Men vi pusler med tanken om et hotell her.
– Et hotell?
– Ja, hotell.
– Vi har muligheten til å gjøre dette til en resort. Hotelltomten er klar. Kan hende tilbyr vi denne gratis til en aktør som deler vår filosofi. Hotellet får landets råeste golfbane utenfor dørene. Vi får et hotell og de nødvendigste klubbhusfasilitetene i deler av bygget. Det er i hvert fall en tanke.

Åpne opp, åpne mer, åpne for flere. Det er filosofien i Holtsmark. Derfor har de bygget en egen nihullsbane i tillegg til den langt mer krevende hovedbanen. Det er ingen tradisjonell korthullsbane. Av de ni hullene, er det tre par 4-hull.
– Alle er velkommen på den banen, selv om du ikke har tatt kurset. Der skal de få oppleve og oppdage golfen. Så kan de heller ta kurset etterpå. Et kurs vi gjerne skulle endret mye på.
Titt og ofte får Lars Hjorth henvendelser fra bedriftsledere og andre som kvier seg for å bli med på Grønt kort-kurs. Noen lurer på om mange stryker. Og enda verre: Om noen styrker mange ganger. Eller aldri klarer det.
– Vi må fjerne den sperren. Du lokker ikke folk til deg ved å møte dem med teoritester og oppspillsprøver. Kall det et introkurs. Hjelp folk i gang. Møt dem med service og vennlighet. Det står ingen vakter i svømmehallen som kryssforhører deg, som sjekker at du og ungene dine faktisk kan svømme, og kontrollerer at dere har med dere små plastkort som beviser det, poengterer Lars Hjorth.

I Holtsmark tenker de så langt at de har vurdert å frigjøre seg fra hele systemet. Men de kan ikke. Dropper de forbundet, mister de slopingen av banen og retten til å utstede Grønt kort. Men som sagt, de ser på det.
– Holtsmark betaler én million kroner til forbundet i året. Én million! Og alt vi får igjen er en slopet bane. Vi kunne droppet slopingen, etablert et eget Holtsmark-kort og inngått avtaler med omkringliggende baner om rett til spill. Dersom ikke forbundet ønsker å folkeliggjøre golfen, vil vi fortsatt lete etter muligheter for å gjøre det. Og flere vil komme etter. Se på Sverige, se på USA. I Sverige er det nå over 200.000 golfere «utenfor systemet», de spiller pay-and-play.
– Hvor mange medlemmer kan dere få i Holtsmark?
Lars Hjorth svarer med en gang.
– 10.000. Vi stiler mot 10.000.



Av: TEA
Publisert: 05/12-08